fbpx Bruk av stamceller i regenerasjon av hard- og bløtvev i munnhullet - Side 4 av 4 - VIVADENTAL EUROPEAN IMPLANT & AESTHETICS CENTRE

Bruk av stamceller i regenerasjon av hard- og bløtvev i munnhullet

Pages: 1 2 3 4

Terminologi

En celle

på latinsk heter det «cellul» – den minste strukturelle og funksjonelle enheten i alle levende organismer. Alle celler har evner til alle grunnleggende livsprosesser: metabolisme, vekst og reproduksjon. Alle celler har membran med cytoplasma, som inneholder organeller, som utfører ulike oppgaver i cellen, og en kjerne. Det finnes forskjellige celletyper som har ulike morfologiske og biokjemiske egenskaper, som kan leve alene eller i grupper. Celler danner vev, vev danner organer, og organer – organismer.

Et vev

er en sammenkobling av celler med lignende konstruksjon, funksjoner, opphav, og metabolisme, og som er tilpasset til å utføre en bestemt funksjon for hele kroppen. Histologi er en lære om vevene.

Med hensyn til morfologiske og fysiologiske egenskaper kan vi dele cellene i følgende kategorier:

  • epitelvev
  • bindevev
  • muskelvev
  • nervevev
  • Stamceller

er celler som kan gjennomgå selvfornyende celledeling og gi opphav til spesialiserte differensierte celler. Ved selvfornyende mener man at ved celledeling blir minst en av dattercellene en stamcelle, mens den andre kan bli til en differensiert celle (eller en stamcelle). Slik kan en stamcelle gi opphav til mange differensierte celler. I voksne organismer opprettholder de homeostase og regenererer skadet organer. Pga. disse egenskapene kan de brukes til regenerasjon av vev og hele organer. Nyeste forskning viser at stamceller blir gamle også, som uten tvil er en av årsakene til aldring.

Stamcelletyper

På grunn av opprinnelse kan vi dele stamceller til følgende typer:

  • Embryonale stamceller (ECS- embryonic stem cells) finner vi i embryo på blastocyststadiet. Når slike celler dyrkes i kultur blir de embryonale stamceller. Embryonale stamceller kan utvikle seg til alle andre celletyper i kroppen fordi de er pluripotente eller totipotente. Selv om disse cellene kan utvikle seg til alle celletyper, og gir en teoretisk mulighet for å erstatte hvert skadet vev, kan vi ikke bruke dem i en populær behandling ennå.
  • Somatiske stamceller, dvs. voksne stamceller (ASC – adult stem cells) – de kommer fra og befinner seg i udifferensierte celler som er lokaliserte i differensierte celler i vev eller i organer hos voksne organismer. De kan gi opphav til flere celletyper – dvs. at de er multipotente,f.eks. hematopoetiske stamceller, eller unipotente – som kan gi opphav til bare en celletype.

Klassifisering av stamceller

Stamceller kan klassifiseres ut i fra hvor stort potensiale cellen har for å differensiere seg til ulike celler. Det er snakk om følgende typer:

  • totipotente – de kan differensiere til alle celletyper, inkl. de som danner morkake
  • pluripotente – de kan differensiere til alle celletyper, bortsett celler som danner morkake
  • multipotente – de kan gi opphav til ulike celletyper, men bare de som tilhører i den samme familien
  • unipotente – de kan gi opphav til bare én celletype.

Stamcellers egenskaper

Stamceller varierer fra andre celletyper med tre grunnleggende egenskaper:

  • evne til regenerasjon og deling etter lang tid med ingen aktiviteter
  • de er udifferensierte
  • de kan differensiere til alle spesialiserte celletyper

I slike organer som benmerg deler stamcellene regulert for å regenerere ødelagte deler, mens i slike organer som hjerte deler stamcellene bare i egne forhold.

Stamcellene spiller en nøkkelrolle i organismers liv. Ved å dele seg i blastocysten og embryoen skaper de organer og hele organismen. I vev hos voksne organismer gir deling av stamceller en mulighet for regenerasjon av ulike organer: hjernen, nervesystemet, huden, blodet, benmargen, musklene, netthinnen, hornhinnen, leveren, bukspyttkjertelen, tarmene.

Det er lettere å dyrke embryonale stamceller enn somatiske stamceller, og grunnen til det er at i vev er det bare få stamceller, i motsetning til embryoner. Metoder for separasjon av stamceller avhenger da direkte fra vevstype og av antall på stamcellene i det. Dagens vitenskap hevder at flest stamceller befinner seg i fettvev. Likevel er det somatiske stamceller som vekker større interesse i regenerativ medisin, celleterapi og i kunnskap om transplantasjon. Grunnen til dette er at pasientens egne differensierte celler, som har blitt tatt til transplantasjon, er meget tryggere for pasient, de utelukker praktisk en fare for avvisning av transplantasjon av immunsystem. I tillegg er ingen etiske hensyn knyttet til celler fra voksne organismer, fordi det er ikke behov for å ødelegge en embryo der, slik som i embryonale stamceller.

Progenitorceller: granulocytter og monocytter

(engelsk: granulocyte and monocyte progenitor, GMP) – en type stamceller som befinner seg i benmarg, gir opphav til følgende blodceller: granulocytter og makrofager.

Celler i stromal vaskulær fraksjon SVF

innebærer immunmodulerende komponenter som forebygger celledød, og som skaper gode blodårer. De inneholder faktorer ansvarlige for vevsregenerasjon, og viktigst – parakrine stoffer som brukes til kommunikasjon mellom cellene.

Pages: 1 2 3 4